Skulderen


Skulderen er en kompleks del av kroppen; ikke så merkelig når vi tenker på dens og armens allsidige funksjon og høye bevegelighet (mobilitet)    For å oppnå den store bevegeligheten består skulderen av flere ledd.   Her skal jeg imidlertid ikke gå inn på de enkelte leddene, men behandle skulderen som en enhet og stiller spørsmålet:     Ved skuldersmerter, hva gjør vi da?   Hva kan du forvente at allmennlegen foreslår?

Inndeling av problemstillingen; smerter/problemer med skulderen?
 
A, Etter akutt skade
blir det raskt rekvirert rtg, for å utelukke eller påvise brudd,  Det samme om det er mistanke om at skulderen har gått av ledd. 

B. Ingen forutgående skade
Her går antakelsen i retning irritasjonsbetennelse i sene(r), leddkapsel, slimpose(r) eller skade på sener, bruskstruktur, leddkapsel eller slitasjeforandring i ledd (artrose).

Egenvurdering: (Pasientens)
Problemstilling A:  Mistenkes brudd skal det tas røntgen.  Følgelig lav terskel for å oppsøke lege.

Problemstilling B:  Ofte naturlig å avvente litt, Se det an, hvordan går det etter noen få dager, om nødvendig ta smertestillende, paracdet/og eller ibuprofen (Ibux) om man tåler det.  

Legens vurdering:
Etter opptak av anamnesen (hendelsesforløp og symptomhistorikk) og klinisk undersøkelse av pasienten og diskusjon med pasienten tar man stilling til følgende:
1, Mer utredning evt. henvise til MR.   Sjelden man gjør det tidlig i forløpet fordi det ikke får noen konsekvens for det videre forløpet.  
   Hovedgrunnen for å ta MR er for å avklare om det  foreligger grunnlag for kirurgisk behandling, dvs om man skal henvise til ortoped.

   Om det er aktuelt så er det som regel etter vedvarende og betydelige plager, ofte også eller nattlige smerter og redusert bevegelighet i skulderen.

2, Oftere tyder sykehistorien og klinikken på sene- eller slimposebetennelse i skuldere,  Da diskuterer man med pasienten om man skal se det                          videre an uten noe mer behandlibng.  Evt. kan man gi en kortison injeksjon, noen ganger virker det bra, andre ganger ikke.   I alle fall videre avlastning,
dvs man belaster ikke skulderen, noe som ikke betyr at man skal holde den helt i ro.  Aktiv beveging i skulderen inntil smertegrensen er en del av behandlingen.   

Vedvarer plagene så utreder man videre og når det gjelder skulderen så er det billeddiagnostikk med MR som er mest aktuelt.  Da får man fremstilt evt. bløtdelsskader og artrose.