Søvn og søvnvansker


Ingen sover godt hver natt og alle opplever vi søvnløshet.  Dette er ikke noe problem bare det ikke skjer for ofte.  Problemet melder seg når den dårlige søvnen blir mønsteret, når den blir kronisk; da snakker vi om søvnproblemer. 

Sovemedisin er ikke førstehåndsmiddelet ved søvnvansker.    Årsaken kan være stress på jobb, problemer hjemme, etc.    Man forsøker å endre, eliminere antatte utløsende faktorer, evt. går til legen og diskuterer utfordringene.  
Tidlig i prosessen blir det også behov for en helsesjekk, for eks. sjekke stoffskifte, blodtrykk, snorkeproblemer, etc.    

Hva er neste skritt?
Avhenger bl.a. av alderen, men ikke bare.  For alle er det viktig eliminere faktorer som er potensielle bidragsytere til søvnproblemene.  Deretter selv "eksprimentere" med tiltak som kan bidra til bedring av "sovehjertet"   Spising og inntak av kaffe eller koffeinholdige drikker på kveldstid er klassikere.  Prøv å unngå det.   En tur i frisk luft, ikke rett før, men
på kveldstid kan være gunstig.  Sette litt trening på dagsordenen, om ikke hver dag så flere ganger i uka er også positivt.
La kroppen bli fysisk sliten av og til er bra, for søvnen som for hjertet og mye annet.    Viktig er det også å forsøke å opparbeide regelmessighet i døgnrytmen.   Sover man for lenge på morgenen er det naturlig at man blir trøtt senere på kvelden.    Noen har såkalt forsinket søvnfase syndrom.  Disse har problemer med å sovne om kvelden til tross for at de
står tidlig opp om morgenen.   Denne diagnosen stiller man ikke før man har vært til utredning på spesialistnivå.   

Som sagt sovemedisiner er ikke det første man tyr til ved søvnproblemer.  
Hovedårsaken er at man har ikke noen idielle medikamenter og de aktuelle har bivirkninger i større eller mindre grad.  Det viktigste er at mange av sovemedisinene er potensielt vanedannende.   Det betyr ikke at alle som settes på dem utvikler avhengighet, men noen gjør det.  Og det kan bli veldig problematisk.

I praksis kan vi dele sovemedisinene inn i:
1, ikke vanedannende
2, potensielt vanedannende. 

Medisiner kan være til god hjelp.   Når det gjelder valget man gjør så spiller bl.a. alderen inn. Til en yngre person bør vanedannende medisinene sitte veldig langt inne.  Heldigvis har man andre alternativer.   

En eldre person har ofte erfaring med sovemedisin og valget er da enklere.  Han eller hun vet hva som virker.  Bivirkningene bør allikevel vurderes og diskuteres.  Vanedannende medisinene skal man ikke bruke kontinuerlig.  Ikke mer enn maks 2 uker totalt og innen den perioden også helst tablettfrie netter.   

Løser ikke pasienten problemet med støtte fra allmennlegen så har man muligheten til å henvise til spesialisthelsetjenesten.   Det begynner som regel med utredning på søvnlaboratorium.   

Før en slik henvisning er det aktuelt å føre søvndagbok i en til to uker.